På lørdag dro vi opp på setra. Her skal vi være frem til boklanseringen.

Når vi er på setra, spiser vi alltid tradisjonsmat.  Første rett ute denne gangen var surpølse, eller surpøsje som de sier her.

Surpølse er en gammel rett fra Røros og Nord-Østerdalen. Hvordan den lages varierer fra gård til gård. Men hovedprinsippet er at restekjøtt og innmat fra sau blandes med byggryn, krydder, salt og fett, for så kvernes og stappes i naturtarmer. Så blir pølsene hengt opp på et varmt sted til surning en ukes tid eller så. I Jan Eriks barndomshjem, hvor surpølse var dagligkost, ble pølsene hengt over vedovnen på kjøkkenet. Der var det nok alltid varmt.

Når pølsen skal spises, stekes den i sitt eget fett, og sprekker lett i pannen hvis man ikke er forsiktig. Skinnet blir helt sprøtt. Pølsa spises sammen med kokte poteter og kålrabi, med flatbrød og rørte tyttebær til. Øl er godt ved siden av, og siden den er så fet, er det ikke så dumt med et lite glass akevitt til.

For meg er dette en festmiddag.