Jan Eriks oldemor Gunhild Marie var født i 1872, altså mindre enn ti år seinere enn Rebekka, hovedpersonen i serien vår.
Oldemor giftet seg med sin Elling i 1903. De fikk fem barn og levde begge til 1967 da de døde med få måneders mellomrom.
Helt fram til den aller siste tiden bodde de sammen i det som ble kalt sommerstua på gården. Egentlig var dette kårstua, der de bodde hele året. På den tiden var det verken bad eller toalett der, og kjøkkenet var en benk i oppholdsrommet.
For en som var åtte-ti år gammel og ganske kresen i matveien var det lurt å gjøre seg en sving innom oldeforeldrene for å høre hva de hadde til middag. Det hendte ikke så rent sjelden at det som sto på menyen der falt mer i smak enn hva som ble servert i hovedhuset der bestemor og mor rådde på kjøkkenet.
Jan Erik hadde som så mange et anstrengt forhold til fiskemiddager gjennom hele oppveksten, og var ikke vond å be når han på slike dager ble invitert på kjøttmat av oldemor.
Oldemor brukte mye av tiden på sine gamle dager til tegerfletting. Oldefar gravde fram lange, tynne røtter av bjørk. Disse ble lagt i bløtt, renset og de tykkeste delt. Før de ble flettet sammen til kurver og fat.
Oldefar var både kirketjener og smed. Det var en spennende og annerledes opplevelse å sitte på dørstokken i smia og se ham arbeide. Varmen fra essa, lyden av hammeren mot det rødglødende jernet, lukten og fresingen når jernet ble avkjølt i vann.
Som kirketjener hadde han ansvaret for å fyre i kirken foran gudstjenester og annet som skulle skje der. Det var nok en møysommelig oppgave vinterstid, før det kom elektrisk oppvarming i kirken. I svarte vinternatta gikk han til kirken for å legge mer ved i ovnene.
Det var nok ingen jobb for en som var mørkredd.
Oldefar var også felespiller og polsdanser, og nok litt av en levemann i sin tid. Men det er en annen historie.