Kvinne som samler legende urter.
(Kilde: Wikimedia common)

Folkemedisin er et fellesord for alle de legeråd og medisiner som folk kjente til før det fantes universitetsutdannede leger å henvende seg til. Innenfor folkemedisinen finner vi eldgamle erfaringer som går lengre tilbake enn vår skrevne historie. Mye kan spores tilbake til middelalderens farmasi og kirurgi, som ble spredd gjennom legebøker. Det var også et bredt innslag av magi, magiske handlinger og bønner, som ofte hadde et religiøst innhold. Men det gir et feil bilde, hvis vi slår sammen alle typer folkemedisin og kaller det kvakksalveri og overtro.

Folk kjente til en rekke sykdommer og kunne diagnostisere dem gjennom symptomer. Fra den gamle plantemedisinen går det utallige linjer til moderne farmasi, selv om de virksomme stoffene blir fremstilt kjemisk i dag.

Fra manuskript i Wien, Codex med.
(Kilde: Wikimedia common)

Det har tatt vitenskapen lang tid å forklare mange av de skarpsindige observasjoenr og erfaringer som tidligere generasjoner har gjort.

Folkemedisin ble utøvet på mange nivåer. Mange ”kjerringråd” var kjent av alle og lette å gripe til.  Andre ting, som for eksempel fødselshjelp, ble drevet av ”spesialister” som hadde fått opplæring og erfaring. Mye slik kunnskap gikk i arv, eller ble overført til en annen person som beskyttede yrkeshemmeligheter. På alle nivåer gikk praktiske og fornuftige råd sammen med magi. Magi skulle forsterke virkningen.

Folkemedisinen går tilbake til en tid da moderne kunnskapsbasert medisin ikke fantes, eller ikke var tilgjengelig for de fleste. Den var det eneste tilbudet, og ikke noen form for ”alternativ medisin”.

Tvert i mot var folkemedisinen alltid åpen for å ta opp tilgjengelig kunnskap fra legebøker og lærde miljøer til enhver tid.

Signekonen Anne Brannfjell. Anne ble født i 1815 på Vardal ved Gjøvik og flyttet til Christiania som 25-åring. Noen tiår senere skulle hun bli landets mest kjente signekone, eller kloke kone (Kilde: Geocatching.com)