Det var et liv utenfor bygda, selv om ikke alle hadde så mye kjennskap til det. På 1880-tallet hadde man selvfølgelig ikke hverken radio, TV eller internett, så det man fikk å vite kom fra andre kanaler.
Først og fremst kom det fra omreisende, som kunne bringe inn nytt fra verden. Taterne var f.eks. en kjærkommen kilde til nyheter. Og andre omreisende, som bygdeskomakeren, som vandret fra gård til gård. Og de som dro ut i forskjellig arbeid, eller annet nødvendig ærende, og kunne komme tilbake med sladder og nytt.
Jernbanen, dampbåtene og Telegrafen var med på å minske avstandene. Brev var også en kjærkommen kilde til nytt, spesielt amerikabrevene, som ble lest om og om igjen, og som ofte gikk fra hånd til hånd.