Hamar stasjon

rm_hamarst2

Hamar stasjon med kullskuret nærmest og vogner i spor 2, 1862-70. Fotograf ukjent.
(Kilde: digitaltmuseum.no)

Stasjonen ligger sentralt plassert mellom de tre linjene Røros (Hamar–Trondheim), Hedemarksbanen (Eidsvoll–Hamar), som gikk til Kristiania og Dovrebanen (Hamar–Dombås, ferdig 1913).

Den nåværende jernbanestasjonen i Hamar er den tredje i rekken. Den første stasjonsbygningen ble åpnet i 1862, og var en trebygning tegnet av arkitekten Georg Andreas Bull. I 1880 ble Eidsvoll-Hamarbanen åpnet, og det ble bygger en større stasjonsbygning, også den av tre, tegnet av Balthazar Conrad.

Fra perrongen på Hamar stasjon med ankommende persontog trukket av damplok type VI i spor 1. En gruppe (sangere?) oppstilt for fotografering. 1880-85

Fra perrongen på Hamar stasjon med ankommende persontog trukket av damplok type VI i spor 1. En gruppe (sangere?) oppstilt for fotografering.
1880-85

Forfatteren tenker seg at Rebekka og Jens var tilstede ved åpningen av den nye stasjonsbygningen, en begivenhet som nok ble høytidelig markert. Kanskje også med korsang?At det nå ble direkte forbindelse til Kristiania gjorde at første del av Jens og Ola sin reise til Amerika ble mye lettere. Bare året før hadde de måttet begynt sin reise med å ta båt fra Hamar til Eidsvoll.

rm_hamarst3

Fra omlastingstomten på Hamar stasjon med et smalsporet damplokomotiv som skifter i bakgrunnen. 1908-20. Fotograf ukjent. Kilde: Norsk digitalmuseum

Hjuldamperen D/S Skibladner, eller «Mjøsas hvite svane” som den populært blir kalt, ble satt i drift på Mjøsa i 1856. Den ble satt inn i ”Hurtigruta» som en forlengelse av Norges første jernbanestrekning mellom Eidsvoll og Lillehammer. Det var nok den Jens og Ola i så fall hadde tatt.
Som en kuriositet valgte forfatteren å legge årstallet til begynnelsen av Rosemaltserien til 1881 for å la de to ungene mennene starte litt mer behagelig på reisen, nærmere bestemt fra Hamar stasjon

Reisende som kom sørfra og skulle videre nord for Hamar, dvs. i den retningen Rebekka reiste da hun skulle til Lie, måtte bytte tog på Hamar. Rørosbanen hadde av økonomiske grunner smalere sporvidde enn den normalsporede som gikk fra Kristiania til Hamar.

Omlastingsmannskap Hamar stasjon 1913. Fotograf ukjent. Kilde: Digitalt museum.

Omlastingsmannskap Hamar stasjon 1913. Fotograf ukjent.
(Kilde: digitalmuseum.no).

Det betød at ikke bare mennesker, men også all last måtte flyttes over til andre vogner på andre tog. Det kan ikke ha vært noen liten jobb, med tanke på f.eks. alt tømmer som ble fraktet med jernbanen.