Da bilene kom

Jan Eriks første minner om motoriserte kjøretøy er knyttet til bestefars Chevrolet.

Dette skal ha vært en 1937-modell som Jan Eriks bestefar kjøpte i 1938. Den overlevde krigen, og ble brukt opp igjennom etterkrigsårene, også inn på 60-tallet som Jan Eriks minner skriver seg fra.

Det må ha vært omtrent samtidig med at rasjoneringen av biler opphørte at Chevroleten, fortsatt fullt kjørbar, ble avhendet og erstattet med en mindre Opel.

Bestefar var også en av de første som fikk traktor i hjembygda – og da snakker vi om ordentlig traktor, med gummihjul, nærmere bestemt en Gråtass. Men det skjedde først etter krigen.

Setra i Galådalen, med den gamle Chevroleten og beitedyr. Foto fra tidlig på 60-tallet. Foto: Ola O. Øvergård.

Setra i Galådalen, med den gamle Chevroleten og beitedyr. Foto fra tidlig på 60-tallet. Foto: Ola O. Øvergård.

På 60-tallet var fortsatt hesten i nesten daglig bruk. Den ble brukt i slåttonna, i tillegg til traktoren. På den tiden var det fortsatt mange gårder som ikke hadde traktor.

På setra hendte det at det kom hester som var blitt sluppet til skogs. De var ofte utstyrt med fothylle, en håndjernlignende innretning som gjorde at de ikke kunne gå vanlig, men måtte hoppe med samlete frambein. De ble sluppet med hylle for at de ikke skulle dra for langt vekk. I dag ville det sikkert blitt sett på som dyremishandling.

Vi barna var redde disse hestene som både var større enn kuene vi var vant til, og som ikke minst ble opplevd å ha en mer truende oppførsel, med sin hoppende framferd og skramlingen for fothyllene. Det fantes nok også lumske og til tider mannevonde hester, så det var sikkert greit å ha respekt for dem.

Med hest etter høy,Vigdis og Jan Erik Øvergård.

Med hest etter høy,Vigdis og Jan Erik Øvergård.

Annerledes da å være med bestefar på vinteren, når vi hentet høy på setrene. Jordene rundt de to setrene som hører til Øvergård ble slått på sensommeren, graset hengt i hesjer og høyet etter hvert lagt i løer. Utpå vinteren, når det var blitt stødig sledeføre, kjørte bestefar med hest og høyvogn for å hente høy fra setrene. Det var en tur som kunne ta det meste av dagen. Det kunne være kaldt når vi dro ut tidlig på morgenen. Men på hjemturen kunne en grave seg ned i høyet, og ligge der varmt og godt og lytte til lyden av hesten og sleden, og kjenne lukten av høyet, og glede seg til man var hjemme på  gården igjen.