Rosemaling
Rosemaling er en gren innenfor dekorasjonsmaling, og oppstod for alvor rundt 1740. Den er en videreutvikling av frihåndsdekoren I byene på 16- og tidlig 1700 tallet. Da hadde blant annet den gamle kulturplanten akantus gitt inspirasjon til blomsterdekor og treskjæringsmønstre i kirkebygg og annen arkitektur i Europa. Rosemaling er også sterkt påvirket av barokkens svulmende slynger, og rokokkoens elegante former og lette blomsterornamenter. Motivene var i hovedsak blomster, løvverk og kruseduller.
Dekoren ble påført både på interiører, møbler og bruksgjenstander på tre. Det kunne være veggpaneler, dører, bjelker, senger skap og kister som ble malt, men også ølboller, kanner, tiner, boller og skjeer. Men også hele eller deler av rom, f.eks. i kirker.
Det utviklet seg etter hvert en rekke forskjellige stilvarianter, som er blitt oppkalt etter området der de oppsto og ble utviklet. De skiller seg fra hverandre i teknikk, form og farger.
Rosemalte interiører gikk ut av moten i 1860 årene. Det er derfor ikke så rart at det kunne bli smått med oppdrag på Emmanuel. Han livnærte seg nok av mest av andre typer oppdrag enn ren rosemaling, og kaller jo seg selv for dekorasjonsmaler. Forfatteren mistenker ham for å ha utviklet en helt egen stilart, som skiller seg ut fra den mer klassiske rosemalingen.
Dekorasjonsmaling
Dekorasjonsmaleri er en sjanger innen malekunsten der hensikten med malingen kun er å være til utsmykning. Det er altså et eget håndtverk, og omfatter teknikker som stopling, forgylling, ådring (imitasjon av tre), marmorering (imitasjon av marmor) og sjablongmaleri. Og rosemaling.
I 1884 ble det opprettet egne klasser for dekorasjonsmaling på den kongelige Tegneskolen. Forfatteren antar at Emmanuel hadde dekorasjonsmaling som fag det ene året han gikk der. Men det var jo egentlig kunstmaler han ønsket å bli. Sånn sett burde han nok heller ha gått på Bergsliens malerskole i Kristiania. Eller Eckersbergs malerskole, som det het den gangen. For alt vi vet kan han ha tatt timer der parallelt med Tegenskolen, det var slettes ikke uvanlig.