Alvdal Vestfjell

Kuer på beite i Alvdal Vestfjell

Kuer på beite i Alvdal Vestfjell

No seer eg atter slike Fjøll og Dalar,
som deim eg i min fyrste Ungdom saag,
og sama Vind den heite Panna ‘svalar;
og Gullet ligg paa Snjo, som fyrr det laag.
Det er eit Barnemaal, som til meg talar,
og gjer’ meg tankefull, men endaa fjaag
Med Ungdomsminni er den Tala blandad:
Det strøymer paa meg, so eg knapt kan anda.

(«Ferdaminni» fra sommeren 1860,  Aasmund Olavsson Vinje)

Vinje skriver i samme «Ferdaminni» at det beste ved «det østerdalske Stell er Sæterstellet». Han mener at man ikke noe annet sted i landet kan få det bedre enn på setrene i Østerdalen. Og så følger en utførlig beskrivelse av hvordan han blir vartet opp av budeiene da han etter en lang fjelltur endelig kommer fram til setertraktene.

Et utdrag av «Ferdaminni» er tilgjengelig på nettsidene til Ivar Aasentunet.

Sølndalen, Alvdal Vestfjell, Sølnkletten, setrene

Sølnkletten.

Per Arnfinn Bergebakken forteller i sin bok «Sætrer i Alvdal Vestfjell» at det i dette området er ca 70 seterretter. Bare ved en håndfull av disse drives det fortsatt ordinær seterdrift.

Det er adkomst til Alvdal Vestfjell både fra Alvdal i nord (bilvei som tar av fra riksvei 29 ved Gjelten i Alvdal) og fra Sjølisætra i Atndalen (riksvei 27). For den som vil besøke området, kan vi anbefale å ta seg inn til Breisjøsæter Turisthytte.

Breisjøsæter ligger ved foten av det høyeste fjellet i området, Sølnkletten med sine 1826 meter over havet. Tar man seg opp dit en dag man er heldig med været, er utsikten storslått.

Annikki på Storsølnkletten i 2009. Denne dagen var det dessverre skyer, vind og ingen utsikt fra toppen.

Annikki på Storsølnkletten i 2009. Denne dagen var det dessverre skyer, vind og ingen utsikt fra toppen.

Er man ikke fullt så heldig med været, eller ikke har fysisk form til å bestige kletten, så lider man heller ingen nød på turisthytta. Den er viden kjent for sin gode mat.

Ja, kanskje er det slik at de opplevelsen man i vår tid kan få på Breisjøsæter i mangt og mye kan minne om den opplevelsen Vinje beskriver i  «Ferdaminni».  For hva er det vel som smaker bedre etter en lang dag i fjellet, enn å komme i hus og få servert solid seterkost?

Vi besøkte Breisjøsæter i 2009. Dette var i siste halvdel av juli. Vi kunne vært mer heldig med været, det regnet mye av tiden. Men gråværet har også sin sjarm. Det er slik fjellet er.