Kategoriarkiv: Fakta og bakgrunn

Fakta vi samler og vil dele med andre

Livet under skinnfellen

Oppe i fjellbygdene øverst i Østerdalen, der handlingen i Rosemalt utspiller seg, kan det bli rimelig kaldt om vinteren. Jan Erik, som er fra en fjellgård på de kanter, kan fortelle om dager da gradestokken har krøpet ned til under femti kalde. Da er det ikke så vanskelig å skjønne at det i 1880-årene kunne være et prosjekt å holde seg varm, ikke bare om dagen, men også om natten. I soverom uten fyring, eller for Margot, budeias del, i senga ute i fjøset.

Det er her skinnfellen kommer inn. Et lite søk viser at vi har brukt ordet fell 27 ganger og skinnfell 17 ganger i løpet av de første 6 bøkene. Det sier noe om både viktigheten og bruken. Vi skylder kanskje leserne en ekstra forklaring.

En skinnfell er flere saueskinn som er sydd i hop, og som blir holdt sammen av et vevd teppe av ull som er sydd fast på baksiden. Teppet kan være i fine mønstre og farger, eller enkle striper i farger eller ullas egne valører fra hvitt til brunt til sort.

Utistuvollen

Her er fellen i bolstervev (striper). Jeg tenker at det kanskje var sånn senga og skinnfellen så ut på vårsetra til Lie. Bildet er tatt fra Utistuvollen, en seter i Vangrøftdalen, ikke så langt fra setra Jan Erik og jeg pleier å bo på om sommeren.

OddentunetDet neste bildet viser en veldig slitt skinnfell. Mønsteret er også her bolstervev. Hva slags striper man brukte, varierte fra gård til gård, og tilgangen på farger fra både sauer og farget ull. Jeg forestiller meg at skinnfellen til Margot, den hun har i fjøset, ser slik ut. Bildet er fra Oddentunet, museet i Os kommune, øverst i Østerdalen, der Jan Erik er fra.

OddentunetHer er teppet skinnfellen er sydd sammen med i gilde farger og kompliserte mønster, uten at jeg skal prøve å gi meg ut på hva mønsteret heter.  Haavard, husbond på storgården Lie,  kunne nok hatt denne i senga si (ja, senga og). Også dette er fra Oddentunet i Os.

 

OddentunetOgså de små måtte sove godt, enten de sov i samme seng som foreldrene, sammen med sine søsken eller i en egen liten barneseng (som her) eller i en vogge. Barnas skinnfeller var selvfølgelig mindre enn de voksnes, men minst like forseggjorte. Barnesengen som er avbildet står på Oddentunet.

 

Barneseng fra Oddentunet,

Oddentunet_4

Jeg synes fargene er så utrolig vakre. Det er mulig det vi ser på toppen bare er et skinn, altså uten påsydd teppe.

Norsk Folkemuseum, Bygdøy, Oslo, befaring Østerdalstunet m.v. i forbindelse med leservandring for Rosemalt.

Barneseng som er hengt i remmer over en bjelke. Bildet er tatt fra barfrøstua på Østerdalstunet, Norsk Folkemuseum. Hvis noen skulle bekymre seg for at ungen skulle falle ut, kan jeg forsikre om at ungene på den tiden var forsvarlig reivet slik at de ikke kunne røre på seg. De kunne fortsette å være reivet om natten til de var flere år gamle.

Ja, det var litt om hvordan skinnfellene ser ut. Men hvordan er det å ligge under en? Det måtte vi finne ut av. Det var ikke så vanskelig, for Jan Erik har en slik skinnfell, som han har fått av sin mor. Den er sydd av Ingulf Os, på nabogården til der Jan Erik vokste opp. Ingulf syr feller av skinn fra eget sauehold.

Annikki_1

Som dere kan se er teppet i et fargesterkt mønster. Vi kan røpe at vi nå har bestilt enda en skinnfell. Der er teppet vevd i bolstervev, av ufarget garn spunnet av ull fra den samme type sauer som Ingulf tar fellene av, gammelnorsk spelsau.

sau

 

Bildet viser fire av sauene til Ingulf. Som man ser kommer de i forskjellige farger, og ullen er veldig lang og tykk.

 

 

 

Men tilbake til temaet, hvordan det er å sove under en skinnfell. Det er nå vi har tenkt å ta med leserne, ikke bare inn i forfatternes soverom, men helt inn under fellen.

annikki_2

Vi har sovet under den i nesten hele vinter, i hele den kalde perioden. Og jeg kan love, det var varmt. Og det var tungt. Skinnfellen veier jeg vet ikke hva.  Vi bruker å kalle den for bjørnen, for den er langhåret og brun. Bjørnen har den stygge uvanen å prøve å komme seg ut av sengen om natten, den sklir forsiktig ut av sengen, selv om jeg prøver å tviholde på den. Da er det et karstykke å prøve å dra den inn igjen, så gjenstridig og tung er den.

Annikki_3Her ser dere et bilde av bjørnen, på vei til å krype ut av sengen.

 

Jeg som trodde bjørner lå i dvale om vinteren. Ikke denne. Men varmen er det ikke noe å si på. Jeg skal ønske jeg hadde hatt en slik en da jeg fremdeles hadde hytte på fjellet, da gradestokken lå på under ti minus når vi ankom hytta med  stort og smått, og vi frydet oss som unger hvis gradestokken sto på pluss når vi la oss, etter mange timers fyring på peis og vedovn.

God Natt!

annikki_fellen

Sauebonde før og nå

Det er mye som har forandret seg for de som skaper seg levebrød av gårdsdrift, i området vi skriver fra i Rosemalt, fra 1880-årene og fram til i dag.

Bente Kristiansen og Ingulf Os driver nabogården til der Jan Erik vokste opp. Tidligere hadde de melkekyr, men de siste par generasjonene har de satset på sau, og slipper hver vår mange dyr på beite i traktene ved Forollhogna Nasjonalpark.

Nasjonalparken har betydd endringer på både godt og vondt.

I denne videoen forteller Ingulf om hvordan de forsøker å gå nye veier for å skape levebrød ut av gården, nå som saueholdet på en fjellgård av normal størrelse i seg selv ikke lenger gir lønnsomhet nok til en familie.

Landskap i endring

For drøye hundre år siden – og ganske mange år seinere, helt fram til vår moderne tid, var landskapet i setertraktene åpent. Den grove furuskogen var hugget ned og brukt i gruvene og smeltehyttene. Etter det holdt beitedyrene vegetasjonen nede. Alle steder gikk det sauer, geiter, kuer og hester.

Med framveksten til det moderne landbruket, opp gjennom etterkrigsårene, skjedde det store endringer. Setrene ble ikke lenger benyttet, beitedyrene ble færre, geitene forsvant nesten og de hestene som var ble ikke sluppet til skogs.

Resultatet ser man i dag, store deler av kulturlandskapet, de gamle setertraktene, er grodd igjen. Bare noen få steder, der man bevisst holder vegetasjonen i sjakk, kan man få et inntrykk av hvordan det var på Rebekkas tid.

I bok tre av Rosemalt, «Svartfossen», er store deler av handlingen på setra. Denne videoen gir litt innblikk i de endringene som har skjedd med landskapet i Nord-Østerdal.

Vandring på Norsk Folkemuseum

Lørdag 9. november er du hjertelig velkommen til en guidet omvisning på Norges største kulturhistoriske museum – Norsk Folkemuseum.

Rosemalt3_ForsideDa vil vi som skriver Rosemalt invitere lesere og andre interesserte til en guidet omvisning i en miniutgave av Rebekkas verden – Østerdalstunet på Norsk Folkemuseum.

Her får du oppleve gårdene slik de var på Rebekkas tid. Her kan du se ekte rosemalerier. Og her får du treffe forfatterne, som selv har erfaring med både kunst og bondeliv i Østerdalen.

Når og hvor: Vi møtes klokka 13.00 i besøkssenteret. Vi planlegger å avslutte cirka kl. 15.00.

Påmelding På e-post til Thorhild.Berg@cappelendamm.no eller telefon 21 61 74 51 kl 9-15 senest fredag 1. november. Begrenset antall deltakere, så det kan være lurt å være rask med påmeldingen.

Rabattert inngang Selve omvisningen er gratis, men inngangspenger til museet betaler hver enkelt. Prisen er 85 kr (normalpris 110).

Gratis bok til alle som ønsker! Håper vi ses!

Sniktitt fra Nord-Østerdal

Den siste halvannen uken har vi arbeidet med videopptak og redigering av opptakene som vi har gjort i Nord-Østerdal, i traktene som serien vår Rosemalt henter sin handling fra. Vi har gjort opptak som vil bli redigert og lagt ut på nettsidene og YouTube/Facebook i form av korte videosnutter i forbindelse med lanseringen – og videre ut over høsten.

Steinar Bendiksvoll har hjulpet oss med både filming og redigering.

Her er en liten sniktitt: