Seterlivet

I bok 22 av Rosemalt, som er i butikken fra 22. august, er det ungjenta Andrine som er budeie på setra til Lie. Hun går der og fyller dagene med plikter, fra tidlig morgen til sene kveld, mens hun drømmer om odelsgutten Johannes.

SETERLIVET PÅ 60-TALLET: Jan Erik som ung, tidlig på 1960-tallet, på setra sammen med søster Vigdis og mor Emma. Bjellekua Vennlig til venstra, modell for bjellekua i Rosemalt.

SETERLIVET PÅ 60-TALLET: Jan Erik som ung, tidlig på 1960-tallet, på setra sammen med søster Vigdis og mor Emma. Bjellekua Vennlig til venstre, modell for bjellekua i Rosemalt.

Seterlivet for godt over hundre år siden, hvor forskjellig var det fra det vi kan oppleve i dag? Mye har endret seg, men mangt kan man også føle på kroppen den dag i dag.

Hver sommer reiser vi opp til Såttåhaugen, setergrenda ved Forollhogna Nasjonalpark, på grensen mellom Nord-Østerdal i Hedmark og Trøndelag. Her har det vært setring i generasjoner, og er det fortsatt.

KULDEGRADER: Når setervollen ligger på nærmere tusen meters høyde, må man regne med frostnetter.

KULDEGRADER: Når setervollen ligger på nærmere tusen meters høyde, må man regne med frostnetter.

Turister som vi er, slipper vi å gå i fjøset og ta stellet der tidlig på morgenen. Men vi fornemmer barskheten i klimaet når gradestokken viser ned mot minus fem, det er rim i graset og turen til utedoen er en frisk opplevelse.

Ovnen brant ut for flere timer siden, så det tar tid å få varmen i seterstua, der det ikke er strøm og all oppvarming skjer med vedfyring.

Utenfor setra kan vi høre den sprø klangen fra messingbjellene til flokken med nærmere hundre sau, av rasen gammelnorsk spelsau.

GAMMELNORSK SPELSAU: Barske og vakre dyr som vekker oss med sprø ringling fra mange titalls messingbjeller tidlig på morgenen.

GAMMELNORSK SPELSAU: Barske og vakre dyr som vekker oss med sprø ringling fra mange titalls messingbjeller tidlig på morgenen.

De oppsøker setertunet på morgenen for å slikke i seg salt fra steinene som ligger der. Sauerasen har noe urnorsk over seg, med sitt spesielle uttrykk og den lange ullpelsen som kommer i mange ulike fargesjatteringer. Siden skal det bli til vakre skinn, men det vet de ikke nå. Litt lengre utpå morgenen kommer kuene fra nabosetra forbi vollen der vi bor, ferdig melket på morgenen og klare for en ny dag på fjellbeite.

Vi sliter oss ikke ut på seterarbeid, med melking, koking av ost, kinning av smør og alt det andre Andrine i Rosemalt gjør. I stedet går vi turer i det vakre fjellet.

BADESTAMP: Skal du skrive om bading i stamp, bør du helst ha prøvd det selv.

BADESTAMP: Skal du skrive om bading i stamp, bør du helst ha prøvd det selv.

Og når vi er tilbake på setra kan det være godt å fyre opp badstua og sette seg i stampen, som de også gjorde i gamle dager, om enn ikke i utide.

Og etter en lang dag, og en runde i stampen, smaker maten ekstra godt. Skjørost og rømme er tradisjonskost. Tidligere laget de det selv, nå kan det kjøpes der det selges produkter fra Rørosmeieriet. Sammen med spekemat, flatbrød og øl blir det et lite herremåltid.

Fortsatt god sommer!

SKJØROST OG RØMME: Tradisjonskost som har fulgt seterlivet i generasjoner.

SKJØROST OG RØMME: Tradisjonskost som har fulgt seterlivet i generasjoner.

Bok 22 – Ondskapen våkner

Rebekka er rystet over alle beskyldningene fra Kristine. Samtidig bekymrer det henne at sønnen Johannes tilbringer stadig mer tid på Bua sammen med Inga, den jevngamle datteren til Kristine.

– Inga var ikke på Bua da Kristine kom, sa Rebekka. – Men jeg tror kanskje Inga … De to andre så på henne. – Inga er ikke som Steinar, fortsatte hun. – Jeg har en vond følelse for hva de to, Inga og Kristine, kan finne på sammen, om det nå virkelig er slik at Kristine vil sette makt bak kravene hun kommer med. Hun var så forandret. Så hatefull. Så …

Bok 22 er i butikkene fra 22. august 2016.

Les utdrag og bestill bøkene på Norske Serier.

Bok 21 – Slekters gang

rosemalt21Rebekka trives i Paris og med undervisningen, men hun savner Bettina K. Tiden går fort, og snart skal hun tilbake til Østerdalen og Lie. Hun er trolovet med Carl Fredrik, men tenker mye på Ulf, og er spent på hvordan det vil bli å møte ham igjen.

– Nå er vi fremme, sa Rebekka. – Nå skal vi se hvem det er som kommer for å hente oss. Vi skal kjøre med hest og vogn opp til gården der faren din bor.
Hun både håpet og gruet for at det var Ulf som skulle stå der. Hjertet banket som besatt, det var nesten så hun ikke fikk puste.

Bok 21 er i butikkene fra 20. juni 2016

Les utdrag og bestill bøkene på Norske Serier.

Bok 20 – Paris

rosemalt20Rebekka ser stadig mer til Carl Fredrik, som frir til henne og sier han ønsker å være med henne til Paris. Idet de skal reise, mottar Rebekka et brev fra Lie, men hun rekker ikke å lese det før båten er i ferd med å forlate Norge.

Det var en tettskrevet side, og blikket falt straks på signaturen nederst på arket. Brevet var fra Cecilie. Hun leste brevet to ganger. Og så enda en gang, før hun begynte å ta inn over seg det som sto der. Først da merket hun at tårene rant langs begge kinn. Skjelvende trakk hun pusten og så ned på Johannes som sov fredelig i køyen.

Bok 20 er i butikkene fra 18. april 2016

Les utdrag og bestill bøkene på Norske Serier.

Bok 19 – Malerskolen

rosemalt19Rebekka er på vei til Kristiania. Endelig skal drømmen om å få gå på malerskole gå i oppfyllelse. Men gleden overskygges av Ulfs svik og det vanskelige valget hun må ta når det gjelder Lie og sønnens fremtid.

– Snart er vi i Kristiania, hvisket hun inn mot det ene øret hans. – Det er da det virkelige eventyret begynner.
Igjen kom denne underlige følelsen av at noe viktig hadde skjedd da hun steg på toget, noe hun burde huske. Uten at hun skjønte hvorfor, kjente hun en voldsom sorg, en tristhet uten bunn. Hun begynte å gråte, salte tårer som rant ned på det bustete hodet til en oppspilt liten gutt.

Bok 19 er i butikkene fra 15. februar

Les utdrag og bestill bøkene på Norske Serier.

God Jul!

julehilsenTil alle lesere av Rosemalt og alle dere andre

Julen har alltid vært høytid i Østerdalen, der Rebekka, Ulf og alle våre andre personer hører hjemme.

Mange av de gamle tradisjonene fra over hundre år tilbake kommer nå stadig mer til heder og verdighet. Og det forsøker også vi å være med på.

Vi sitter andre steder og skriver vår fortelling, under et litt annet klima og omgitt av andre skikker enn de som var og er vanlig i Østerdalen. Men det er jo også noe av det fine ved å være forfatter. Man kan bo og leve et sted, og samtidig drømme seg inn i en annen tid og en annen verden, uten å måtte ta del i alt det som ikke var like morsomt på den tiden, i det ugjestmilde klimaet som Østerdalen kan by på.

Med disse tankene litt i bakhodet forsøker vi å ta med oss de gode sidene ved julefeiringen fra Rebekkas tid. Tradisjonsmaten, som flere og flere finner tilbake til. De siste årene har interessen for lokale økologiske produkter, kortreist fra produsenter i Røros og Østerdalen, vunnet stadig nye hjerter. Det er også sånt som står på vårt bord både i julen og i adventstiden. Og det er noe vi gleder oss til hvert år, et virkelig lyspunkt i den mørkeste tiden.

Vi ønsker alle våre lesere og andre bekjente og venner en riktig god adventstid og en fredelig jul.

Annikki og Jan Erik