Aasta Hansteen (1824 – 1908)

Aasta Hansteen, selvportrett. Kilde: snl.no

Aasta Hansteen, selvportrett.
(Kilde: snl.no)

Aasta Hansteen var blant de aller første kvinner i Norge som utdannt seg til billedkunstner, og hun ble den første kvinne i landet som livnærte seg som profesjonell malerinne. At hun valgte kunsten som yrke, hadde flere grunner. For det første var kunst, og særlig malerkunst, et av de få yrker som kunne aksepteres for kvinner på denne tiden. Aasta viste anlegg og interesse for tegning og maling fra barndommen av, og var så heldig å ha en far som var sterk tilhenger av at kvinner skulle få utdannelse og yrke. Norske kunstnere måtte på denne tiden til utlandet for å utdanne seg, men de kvinnelige kunstnerne hadde normalt ikke tilgang til samme skoler og akademier som menn. De var henvist til privatundervisning hos mannlige kunstnere.

Aasta Hansteen, portrett tatt i1863. Kilde: Wikipedia.orgFaren, Christoper Hansteen, ga økonomisk støtte til at Aasta kunne studere, først i København, der hun fikk tegneundervisning av flere lærere. Den fremste var Johan Gørbitz, byens ledende portrettmaler, og Aasta ble hans elev i 1843. Under Gørbitz’ veiledning malte i 1844 hun sitt første bilde – interessant nok av seg selv som kunstner. Sommeren 1849 reiste hun til Düsseldorf, var der i tre år og lærte fin penselføring. Senere kom hun til Paris og i 1855 var hun representert ved Verdensutstillingen.  Hun slo seg ned i Kristiania, og var i flere år en ledende portrettmalerinne. Et portrett hun malte av sin far, ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet. Etter hvert fikk hun så mange bestillinger – privat, men også fra Kunstforeningen – at det ga seg utslag i nervøse problemer. Aasta Hansteen la etter en tid malerpenselen på hylla, og gikk igjennnom år med store vanskeligheter. Hun tok kunstneryrket fram igjen da hun i 1880-årene emigrerte til USA.

Aasta  Hansteen var også skribent, og jobbet aktivt for kvinnesaken.

I 1870-årene var det uvanlig at kvinner gikk på kafe. Gjorde de det ble de stemplet deretter. Frk. Hansteen gikk i spissen for kvinnene her og var ofte å se på Engebret kafe. Et annet fast tilholdssted var Petersens bodega, eller Blom som det senere be het. Den gang besto bodegaen av et smalt, langstrakt lokale med fulle vintønner i rad og rekke på begge sider. Langsetter sto de tomme tønnene og tjente som bord og stoler. Gjestene som var godt kjent i bodegaen åpnet og lukket selv kranene og merket av selv med krittstrek for hvert fylte og tømte glass. Aasta Hansteen hadde sin egen vintønne. Det står skrevet om henne i Byoriginaler: «Jeg tror nok at Aasta Hansteen kanskje manglet sex-appeal og it, hun var jo rent ut mannevond. Impulsiv var hun og hadde et barskt humør. Jeg har sett henne danse can-can med Randi Blehr i kvinnenes stemmerettsklubb, og det var grotesk!»

Ikke nettopp så veldig pent sagt.  Men så er da ordene garantert fra en mann.

 

Del... Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone