Kategoriarkiv: Forfatteren

Kunst-Drama i Drammen

Kunst I elven

Kunst I elven

Drammen søndag 16. August.

Dagen da rundt 80 utstillere skulle stille ut sine kunstverk på begge sider av Drammenselva holdt på å bli en katastrofe. I hvert fall for meg. Da jeg skulle pakke ut bildene mine, ble et av dem, et maleri på 2 meter i høydeformat, tatt av et plutselig vindkast. I en elegant bue fløy gigantmaleriet over muren, og ja nettopp, ned i selveste Drammenselva. Det var noen helt surrealistiske sekunder hvor jeg forestilte meg maleriet mitt seile prydelig med strømmen helt ned til Oslofjorden og enda mye lenger. I stedet la det seg pent og pyntelig ned på bunnen av elva. Men det gjorde ikke saken så mye bedre. For det lå i vannet mange meter nedenfor muren. Det var en helt uvirkelig og absurd situasjon.

Hjelp! Hva skal jeg gjøre!

Hjelp! Hva skal jeg gjøre!

For jeg kunne ikke bare la det … ligge der! Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Det gjorde heller ikke de som stimlet seg rundt meg. Men Jan Erik, rolig og sindig som han er, mente det måtte da finnes et brannvesen i byen.  Så han fikk tak i nummeret til brannstasjonen, mens jeg virret rundt på fortauet, for sjokkskadet til å snakke i mobil.

Hjelpen kommer!

Hjelpen kommer!

Folkens, jeg hadde brukt over halvannet år på maleriet, som var malt lag på lag med ørtynn pensel! Og var verdt… ja det ville jeg ikke en gang tenke på!

Redningsaksjonen planlegges

Redningsaksjonen planlegges

Så kom de da, to brannbiler med tre velsignede brannmenn fra Drammen. Selvfølgelig med stige. Brannmannen som skulle ned i elva ble tilbudt våtdrakt av en av de andre.

A Man´s Gotta Do What a Man´s Gotta do!

A Man´s Gotta Do What a Man´s Gotta do!

– Pøh, svarte han maskulint. – Våtdrakt er kun for pyser! Og vrengte av seg hele uniformen. Under åpenbarte det seg en knallgrønn boxer.

Våtdrakt er for pyser!

Våtdrakt er for pyser!

Men han kom seg ned i vannet, og fikk maleriet med seg helskinnet opp. Gjett om redningsmannen fikk seg en klem!

Redningen er nær

Redningen er nær

Avslutningsvis må jeg bekjenne at jeg alltid har likt menn i uniform. Men etter hendelsen i Drammen i dag liker jeg dem enda bedre uten!

Men med eller uten, Gud velsigne de praktfulle, hjelpsomme og hyggelige brannmennene i Drammen!

Kunsten er reddet!

Kunsten er reddet!

Og selve utstillingen? Nei, jeg fikk ikke solgt et eneste bilde. Selv om brannmannen mente at redningsaksjonen måtte ha økt verdien på maleriet med MINST fem tusen kroner (det er malt i kvalitetsakryl og tålte godt en porsjon elvevann).

Noen sto bare og så på og lo

Noen sto bare og så på og lo

Ja, og så ville det ikke en gang ha seg betalt for den dramatiske redningsoperajonen!

Det er ikke utenkelig at brannstasjonen får en bokpakke i posten!

Noen liker menn også uten uniform

Noen liker menn også uten uniform

 

 

 

 

 

Trøstende ord fra aksjonsleder

Trøstende ord fra aksjonsleder

 

 

 

 

 

 

Når enden er god...

Når enden er god…

Avishistorie fra Røros

Jan Erik er sammen med kollega Steinar Bendiksvoll engasjert av Venneforeningen til Pressemuseet Fjeld-Ljom på Røros. Sammen skal de lage videodokumentasjon av minner fra avisen der Jan Erik var siste journalist i de gamle lokalene som nå er museum.

Flere av videoklippene ligger alt ute, og en oversikt finnes her.

Her er opptaket der Jan Erik forteller om kamerautstyret han brukte som journalist på 1970-tallet:

17. mai da og nå

Vi skriver mye om vær og vind i Østerdalen i serien vår. Kanskje noen føler at vi overdriver hvor Os Øvre, Øvergård, Gamle Bilderkaldt det kan være der, sommer som vinter?

Dette bildet er fra Jan Erik sin barndom, i Os i Østerdalen, fotografert på 17. mai, og som bildet viser så er det kommet dugelig med nysnø til nasjonaldagen.

Det samme gjorde det faktisk også i år.

Men verken den gang eller i år la det noen alvorlig demper på feiringen eller nasjonalfølelsen.

På bildet: Vigdis og Jan Erik Øvergård. Foto fra tidlig 60-tall.

Fjellet og stillheten

Dette er et blogginnlegg vi har skrevet til Norske Serier:

Såttåhaugen, Forollhogna, 2011Har du noen gang lyttet til stillheten? Den hele og rene stillheten som bare kan høres der alle våre moderne remedier ennå ikke er blitt dominerende.

Kanskje har det noe med alder å gjøre, at man drømmer seg mer sjelden bort til fjerne reisemål, storbyer, sandstrender, støyende steder med andre kulturer. I stedet drømmer man seg tilbake til det opprinnelige, skogen, fjellet og stillheten.

Jeg er glad det er en drøm som kan gå i oppfyllelse, hvert år.

Ennå, nå som mange opplever de første vårtegn, med en sol som stiger høyere på himmelen og faktisk gir litt varme, så ligger vinteren fortsatt over landskapet som vi stadig vender tilbake til. Ennå skal snøen og kulden holde grepet i flere måneder. Og sommeren er på sitt beste først mot slutten av juli og i begynnelsen av august. Før landskapet igjen, etter disse korte sommerukene, lukker seg for en ny vinter.

Forfedrene, slike som vi skriver om i vår serie Rosemalt, skapte seg et liv på disse traktene lenge før noen fant opp ordene rekreasjon og turist. De levde av det som naturen ga, det som beitedyrene kunne finne og omsette i melk og kjøtt. Viltet de jaktet på. Fisken i sjøen. De hadde til og med sitt eget meieri her inne, milevis fra der folk bodde på vinteren. Hva tenkte de om denne stillheten som de også må ha opplevd? Vi vet ikke, men vet at uten selv å ha opplevd det samme kunne vi ikke skrevet som vi gjør.

Nå som det er blitt nasjonalpark, er det flere som oppsøker Forollhogna, men de fleste går veien fra parkeringen og opp til den enslige toppen. Når vi velger stier utenfor denne allfarveien, er det sjelden folk å se.

Og på kvelden, etter at alle fotturistene har dratt hjem, har vi fjellet for oss selv.

Fjellet og stillheten.

Annikki stiller ut i Stavern

Utestengt

«Utestengt»

For noen år siden var jeg en uke i Odda sammen med Jan Erik som var der på jobb. Det var i januar, og på dagene gikk jeg rundt på det nedlagte smelteverket som ligger midt i byen, og tok masse bilder av de gamle forfalne bygningene. Noen av fotografiene har jeg brukt som utgangspunkt for malerier.

To av maleriene, Innstengt og Utestengt, er å se på NFUKs landsutstilling i Stavern. Utstillingen varer fra 5. til 27. juli, kl. 11 – 17, og holder til i  Galleri Annekset ved torget i Stavern, like ved kirken.

Jeg skal være vakt  hele dagen den 15. Juli, og ønsker alle hjertelig velkommen!

innestengt

«Innestengt»

aldri_mer

«Aldri mer»

langt_borte

«Langt borte»

Kuslipp på Bergs klätt

I bok 3 av Rosemalt, Svartfossen, beskriver vi kuslippet på Lie. Gleden til dyrene når de slippes ut av fjøset etter en lang vinter, dagen før de skal tas opp til Vårsetra.

Kuslipp er ikke noe som bare hører historien til. På våren og forsommeren kan man fortsatt se det flere steder, både i Norge og i Sverige. I Bergs klätt naturreservat i Värmland lar de en flokk med kviger gå på beite for å holde kulturlandskapet vedlike.

1. mai 2014 var det selveste landshøvdingen i Värmland, Kenneth Johansson, som slapp kvigene fri. Dette ble gjort i forbindelse med åpningen av en ny led gjennom naturreservatet spesielt tilpasset for rullestolbrukere og barnevogner.

Mange hundre mennesker hadde møtt opp for å se kvigene slippe ut på beite.

;