Forfatterarkiv: Jan Erik

Kunst-Drama i Drammen

Kunst I elven

Kunst I elven

Drammen søndag 16. August.

Dagen da rundt 80 utstillere skulle stille ut sine kunstverk på begge sider av Drammenselva holdt på å bli en katastrofe. I hvert fall for meg. Da jeg skulle pakke ut bildene mine, ble et av dem, et maleri på 2 meter i høydeformat, tatt av et plutselig vindkast. I en elegant bue fløy gigantmaleriet over muren, og ja nettopp, ned i selveste Drammenselva. Det var noen helt surrealistiske sekunder hvor jeg forestilte meg maleriet mitt seile prydelig med strømmen helt ned til Oslofjorden og enda mye lenger. I stedet la det seg pent og pyntelig ned på bunnen av elva. Men det gjorde ikke saken så mye bedre. For det lå i vannet mange meter nedenfor muren. Det var en helt uvirkelig og absurd situasjon.

Hjelp! Hva skal jeg gjøre!

Hjelp! Hva skal jeg gjøre!

For jeg kunne ikke bare la det … ligge der! Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Det gjorde heller ikke de som stimlet seg rundt meg. Men Jan Erik, rolig og sindig som han er, mente det måtte da finnes et brannvesen i byen.  Så han fikk tak i nummeret til brannstasjonen, mens jeg virret rundt på fortauet, for sjokkskadet til å snakke i mobil.

Hjelpen kommer!

Hjelpen kommer!

Folkens, jeg hadde brukt over halvannet år på maleriet, som var malt lag på lag med ørtynn pensel! Og var verdt… ja det ville jeg ikke en gang tenke på!

Redningsaksjonen planlegges

Redningsaksjonen planlegges

Så kom de da, to brannbiler med tre velsignede brannmenn fra Drammen. Selvfølgelig med stige. Brannmannen som skulle ned i elva ble tilbudt våtdrakt av en av de andre.

A Man´s Gotta Do What a Man´s Gotta do!

A Man´s Gotta Do What a Man´s Gotta do!

– Pøh, svarte han maskulint. – Våtdrakt er kun for pyser! Og vrengte av seg hele uniformen. Under åpenbarte det seg en knallgrønn boxer.

Våtdrakt er for pyser!

Våtdrakt er for pyser!

Men han kom seg ned i vannet, og fikk maleriet med seg helskinnet opp. Gjett om redningsmannen fikk seg en klem!

Redningen er nær

Redningen er nær

Avslutningsvis må jeg bekjenne at jeg alltid har likt menn i uniform. Men etter hendelsen i Drammen i dag liker jeg dem enda bedre uten!

Men med eller uten, Gud velsigne de praktfulle, hjelpsomme og hyggelige brannmennene i Drammen!

Kunsten er reddet!

Kunsten er reddet!

Og selve utstillingen? Nei, jeg fikk ikke solgt et eneste bilde. Selv om brannmannen mente at redningsaksjonen måtte ha økt verdien på maleriet med MINST fem tusen kroner (det er malt i kvalitetsakryl og tålte godt en porsjon elvevann).

Noen sto bare og så på og lo

Noen sto bare og så på og lo

Ja, og så ville det ikke en gang ha seg betalt for den dramatiske redningsoperajonen!

Det er ikke utenkelig at brannstasjonen får en bokpakke i posten!

Noen liker menn også uten uniform

Noen liker menn også uten uniform

 

 

 

 

 

Trøstende ord fra aksjonsleder

Trøstende ord fra aksjonsleder

 

 

 

 

 

 

Når enden er god...

Når enden er god…

Klar vinner av surpølse-testen!

Surpølsa fra Røroskjøtt (t.h.) har en mer forseggjort innpakning, og varedeklarasjonen tilsier et mer kjøttfullt produkt.

Surpølsa fra Røroskjøtt (t.h.) har en mer forseggjort innpakning, og varedeklarasjonen tilsier et mer kjøttfullt produkt.

Kortreist tradisjonsmat er populært, ikke minst i Røros-distriktet. Dette er mat som vi skriver om i Rosemalt. Mange tradisjonelle retter selges i stadig flere forretninger og har også begynt å finne veien til andre deler av landet. Konkurranse er det også blitt, flere produsenter lager de samme produktene. Det gjorde at vi fant det interessant å teste to produkter opp mot hverandre. Og det ble en klar seier til Røroskjøtt over Stensaas pølsemakeri i vår uhøytidelige surpølsetest.

Surpølse er en konserveringsmetode med lange tradisjoner. Det var også hverdagsmat som ble brukt til å drøye kostholdet, den tiden man slaktet hjemme på gårdene og ikke noe av dyret gikk til spille.

I panna blir pølsa fra Røroskjøtt mørkere, og den sprekker ikke så lett som den fra Stensaas.

I panna blir pølsa fra Røroskjøtt mørkere, og den sprekker ikke så lett som den fra Stensaas.

Det brukes kjøtt både av storfe og sau til surpølse, gjerne innmat og kjøtt fra hodet. Dette blandes med fett og byggryn for å drøye kjøttet. Så gjennomgår pølsene en syrningsprosess, jeg kan selv huske at vi hadde surpølse hengende i ringer over vedovnen hjemme i kjøkkenet der jeg vokste opp. Prosessen gjør at pølsa holder seg i månedsvis når den siden henges kaldt på stabburet.

Surpølse serveres rykende varm, på varme tallerkener, med potet, kålrot og tyttebær. En dram til å skylle ned fettet med, var nok vanlig også i gamle dager. For enkelte kan nok pølser laget av hodekjøtt, innmat, fett og gryn virke til dels barbarisk. Men for oss som liker dette, så er det høytid å duke til et bord med servering av surpølse.

Oppskriften på surpølse kan variere, og fantes nok i sin tid i nesten like mange varianter som det var gardkjerringer som laget det. Så noen direkte fasit på det finnes ikke.
I våre dager kan det leses på deklarasjon, hva det er man kjøper i butikken.

Surpølsa fra Stensaas inneholder hodekjøtt av storfe (28%), innmat av sau (28%) og 37% fett. Den gir 442 kcal på 100 gram. Surpølse er altså ikke noe man spiser når man er på slankekur.

Surpølsa fra Rørosmat er riktig nok litt magrere, 300 kcal. Den er mer kjøttrik, det er faktisk brukt 103 gram kjøtt på 100 g ferdig vare. Forklaringen på dette er et vekten taper seg når pølsa tørker, og også her er det tilsatt byggryn.

Så mye for teorien. Det viktigste er nå tross alt smaken.

Tid for å smake!

Tid for å smake!

Allerede når de to pølsene ligger ved siden av hverandre i den samme pannen, skjønner vi at Rørosmat har et produkt av bedre kvalitet. Skinnet er tykkere og holder tett når fettet i pølsa begynner å boble. Pølsa fra Stensaas sprekker lettere. Den krever med andre ord mye mer nennsom behandling for å komme bokstavelig talt helskinnet gjennom oppvarmingen. Det er ikke sagt noe om skinnet på deklarasjonen, men skinnet på pølsa fra Rørosmat kan minne om naturtarm, som er det beste til dette produktet.
Det ferdige tilberedte produktet er mer delikat fra Rørosmat, mørkere i fargen enn den mer bleke pølsa fra Stensaas. Og når vi smaker og sammenligner, er det ikke lenger rom for noen tvil. Pølsa fra Rørosmat har det riktige crispy skinnet, den er bedre krydret, har finere konsistens og ikke minst en mer distinkt kjøttsmak.

Pølsa fra Stensaas blir blek, smakløs og med et mer plastikklignende skinn til sammenligning. Isolert sett er det ingen usmak på pølsa fra Stensaas, og uten noe å sammenligne med ville vi sagt at den var god. Pølsa fra Rørosmat er bare så mye bedre.

Så synes det kanskje på prisen også da? Nei, tvert imot. Kiloprisen fra Stensaas er 276 kr, tilsvarende fra Rørosmat er 179 kr. (Handlet på Domus på Tynset 1. august 2015).

Klarere testvinner har vi knapt sett. Her må det skjerpings til, Stensaas!

Bok 15 – Nytt liv

rosemalt15Ulf og Bernhard er på fiske, men Lives ektemann er vanskelig å forstå seg på, og Ulf føler en tiltagende uro. Rebekka gleder seg over kjærlighetsbarnet hun bærer, men tanken på fremtiden, og hvordan det skal gå med dem, fyller henne med angst.

Det var blitt påfallende stille på lensmannskontoret.
Hjertet til Rebekka banket som besatt. Strimen av håp hun hadde sett som et lite lys i det fjerne, sluknet. Igjen kom mørket og motløsheten sigende inn over henne. Ordene til lensmannen var harde, uten noen nærmere forklaring.

Bok 15 er i butikkene fra 6. juli.

Les utdrag fra boken på Norske Serier

Avishistorie fra Røros

Jan Erik er sammen med kollega Steinar Bendiksvoll engasjert av Venneforeningen til Pressemuseet Fjeld-Ljom på Røros. Sammen skal de lage videodokumentasjon av minner fra avisen der Jan Erik var siste journalist i de gamle lokalene som nå er museum.

Flere av videoklippene ligger alt ute, og en oversikt finnes her.

Her er opptaket der Jan Erik forteller om kamerautstyret han brukte som journalist på 1970-tallet:

17. mai da og nå

Vi skriver mye om vær og vind i Østerdalen i serien vår. Kanskje noen føler at vi overdriver hvor Os Øvre, Øvergård, Gamle Bilderkaldt det kan være der, sommer som vinter?

Dette bildet er fra Jan Erik sin barndom, i Os i Østerdalen, fotografert på 17. mai, og som bildet viser så er det kommet dugelig med nysnø til nasjonaldagen.

Det samme gjorde det faktisk også i år.

Men verken den gang eller i år la det noen alvorlig demper på feiringen eller nasjonalfølelsen.

På bildet: Vigdis og Jan Erik Øvergård. Foto fra tidlig 60-tall.

Bok 14 – Gaupungen

rosemalt14Gaven og brevet fra Ulf fyller Rebekka med glede: Ulf er fortsatt på frifot og har det bra! Margot forstår at det har hendt noe, og Rebekka betror seg til henne. Men når Rebekka viser henne smykket, blir den gode følelsen erstattet av angst.

– Han står det over, sa Margot nesten uhørlig, med en fjern klang i stemmen.
Rebekka kvapp til.
– Hva mener du, Margot? Hun var ikke sikker på om hun hadde hørt riktig.
– Står det over, gjentok Margot mumlende.
Rebekka fikk en underlig følelse av at det ikke var henne Margot snakket til

Bok 14 er i salg fra 11. mai. Les utdrag og bestill den fra Norske Serier