Møte med ildsjelene

Barna er fremtiden, og det gjør inntrykk å møte de som velger å forsake sitt eget liv for å hjelpe dem som trenger det mest.

Barna er fremtiden, og det gjør inntrykk å møte de som velger å forsake sitt eget liv for å hjelpe dem som trenger det mest.

Hun kjemper for et verdig liv for kvinner rammet av HIV/AIDS.

Hun kjemper for et verdig liv for kvinner rammet av HIV/AIDS.

Flertallet av de mange turistene som besøker Cape Town, finner man igjen i aksen mellom Waterfront, med sine butikker og restauranter i havneområdet og Table Mountain, det høye og spesielle fjellet som ligger som en rygg mellom byen og innlandet.

Da vi ble invitert med utenfor denne allfarveien, til noen av fattigområdene, de såkalte townships, som ligger utenfor selve sentrum, var vi litt redde for å bli sett skrått på som rike hvite som kom der for å ta bilder av fattigdommen. Det skulle vise seg å være en ubegrunnet frykt.

Hun gir de eldre glede og samvær.

Hun gir de eldre glede og samvær.

Fattigdommen er fortsatt åpenbar i disse områdene, hvor man kan kjøre kilometer på kilometer der gatene kranses av skur bygd i bølgeblikk og hva man ellers kan raske sammen av materialer. Strømkablene henger som villfaren spagetti over de skjeve byggverkene. Hensatte bilvrak, magre hunder. Apatiske mennesker som vitner om den høye arbeidsledigheten.

Mange av disse områdene ble til da de hvite ville ha de sentrale delene av byen for seg selv. Det ble laget ghettoer for de fargete, asiater, de som var av blandingsrase og som ellers ikke passet inn i myndighetenes rasepolitikk. Disse ghettoene var hakket bedre enn bølgeblikkbydelene man finner lengre ut. De innfødte sorte, de opprinnelige afrikanerne, som utgjør rundt halvparten av byens befolkning, ble plassert lengst ute. Det var også i disse Townships at protestene vokste seg sterke og til slutt gjorde at de hvite måtte gi fra seg makten på nittitallet, etter en lang og til dels blodig kamp.

Kilometer på kilometer med gater, der bølgeblikkskurene ligger tett i tett,

Kilometer på kilometer med gater, der bølgeblikkskurene ligger tett i tett,

Tjue år seinere er forholdene mye bedre i disse områdene, selv om det kan være vanskelig å fatte for oss som kommer fra Norge. Men vi får høre historien. Nå har de strøm, det er et slags system på kloakk og renovasjon, det finnes kollektivtransport, og det bygges hele tiden nye hus som skal sørge for at levestandarden bedres.

Kvinner rammet av HIV/AIDS har fått ny mening i livet, der de møysommelig lager enkle smykker av bittesmå fargeperler.

Kvinner rammet av HIV/AIDS har fått ny mening i livet, der de møysommelig lager enkle smykker av bittesmå fargeperler.

Og blant alle tusener på tusener som bor i disse områdene, finner man ildsjelene, de som nekter å gi opp selv om oppgavene de har gitt seg selv synes formidable.

Vi møter en kvinne som har valgt å åpne huset sitt for de aller yngste barna i området. Plassen er ikke stor, lek slik vi kjenner fra våre barnehager, er ikke å tenke på. Barnehagen blir drevet uten offentlig støtte. Og kvinnen som driver den har selv adoptert en hel liten barneflokk som ble satt igjen hos henne, foreldrene oppga falskt navn og var siden ikke å finne.

En annen ildsjel, også det en godt voksen kvinne, holder et par dager i uken eldresenter, der de gamle får komme sammen og prate og synge. De møter oss med nysgjerrighet og vil at også vi skal synge for dem, på vårt morsmål. De møter oss med smil og åpenhet og glede, til tross for vår hvite hudfarge, til tross for at de må ha blitt hundset og undertrykt av slike som ligner på oss, i tiår etter tiår.

Plassen er begrenset og barna talløse, men for hun som åpner hjemmet sitt for dem vil det alltid være plass til de som trenger det mest.

Plassen er begrenset og barna talløse, men for hun som åpner hjemmet sitt for dem vil det alltid være plass til de som trenger det mest.

Lite ligner han på en gartner, men han brenner for å lære beboerne i sin township å dyrke økologisk.

Lite ligner han på en gartner, men han brenner for å lære beboerne i sin township å dyrke økologisk.

Ved en skole får vi hilse på en ung mann. Sammen med elvene driver han en liten økologisk hage, samtidig som de forsøker å spre kunnskaper om hvordan folk kan dyrke sine egne grønnsaker. Klimaet skulle gi gode muligheter, men tilgangen på land og fruktbar jord kan være utfordringen. Han smiler og forklarer og mener det er håp for generasjonene som kommer.

Et annet sted, kvinner som sitter i et rom og lager små smykker av perler. Kvinner rammet av HIV/AIDS som fortsatt er en av de største utfordringene i Sør-Afrika. Nå tjener kvinnene sine egne penger, heller ikke her har de noe offentlig støtte.

Også her møtes vi av smil og åpenhet. Ved inngangen en gruppe små barn, nysgjerrige og lekne. Tilsynelatende lite preget av det som vi ved første øyekast trodde var et trøstesløst liv under kummerlige forhold.

Nå vet vi at sannheten er mer nyansert enn som så.

Hatet til hvite som har hundset dem i årtier er totalt fraværende. I stedet blir vi møtt med åpenhet og glede.

Hatet til hvite som har hundset dem i årtier er totalt fraværende. I stedet blir vi møtt med åpenhet og glede.

Del... Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone